Myrberg husmannsplass i Spydeberg. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 12. mai 2008
Husmannsvesenet oppstå som et samspill mellom naturressurser , folkevekst og lovverk fra annet halvdel av 1600-tallet. Størst utbredese var det på 1700-1800 tallet. Før andre verdenskrig var dette avviklet. «Husmenn med jord» hadde avtale om dyrkning/bruk av litt jord og beiteområde til ei ku og et par sauer rundt plasstua, Husmann uten jord hadde kun et lite område for husmannstua og strandsittere hadde gjerne noen mål jord ved sjøen, båtnaust og tilgang på å ha båt. Strandsittere kunne være fiskere, sjøfolk, håndtverkere og enkelte drev litt med handel. Felles for husmenn var at de hadde kontrakt for leieforholdet og betalte i form av arbeid og en pengeavgift per år. Husmannsplasser var en del av gården, hadde ikke eget matrikkenr. og husmenn skulle ikke betale skatt. Hvis en bygslet jord som hadde et matrikkelnr var en leilending. Husene på plassen kunne være husmannens egne. Om dette sto i husmannskontrakten kunne en flytte ei lafta tømmerhytte til en annen plass dersom husmannen flyttet. På den annen side var det mange som hadde kontrakt på at oppsatte hus måtte stå igjen på plassen når husmannen flyttet. Kilde: Østfolds historie bind 3
Østfold Historielag vil gjerne stimulere til økt registrering og informasjon om lokale husmannsplasser og nedlagte bruk. Vi har derfor laget forslag til oversiktsskjema og hentet fram eksemper fra lokallag.
