Fossekraft og flomstrøm har vært drivkraft for bønder som har hatt tilgang til større bekker og elver til sager, mølledrift og stampeverk for vadmelproduksjon «..i Norge siden 1200 tallet. Med tiden ble det bygd tusenvis av slike vanndrevne kverner ved elver og bekker. I 1830 regner man med at det var 20 000–30 000 gårdskverner i landet, i 1919 ble tallet oppgitt til 7811.» (Store norske leksikon). En benyttet gjerne flomperioder da det var større vannkraft. Demninger ovenfor bruket med vanntro inn til møllehjul eller kvernkall som dreiv bruket.
Østfold Historielag ønsker å formidle eksempel på lokallag sine lokalhistoriske beskrivelser av slike kuturminner:
