Lagets historie

Matstova i Sarpsborg, der Østfold Historielag ble stiftet i 1926 (Foto: BUL Sarpsborg)

Det hele begynte en søndag i 1926 i Sarpsborg – en tidstypisk forsamling utelukkende av og for anledningen femten pent antrukne menn fra ymse kanter av fylket trådte sammen i Bondeheimen – også omtalt som «Matstova» på byens torg. De var invitert dit for å delta i konstituerende generalforsamling i Østfold Historielag, og der tannlege Ingebret Aas ble valgt til lagets første formann. I lagets styre fikk Aas med seg journalisten Bjarne Dietz, Askim, postmester Nilsen, Mysen og skolestyrerne Thomassen, Glemmen, M.B.S. Tvedt, Rygge og Funderud, Mysen.

Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag i desember 1950, bringer en artikkel med tittelen «Østfold Historielag 25 år – de første årene», der det heter:

«I begynnelsen av århundret vokste det opp historielag rundt omkring i våre fylker. Omsider hevet det seg røster også i Østfold for å få dannet et lag. En kan si at tanken sprang ut fra Halden, de man har de mest levende minner nærmest inn på livet, og hvor de mest levende historiske minner nærmest inn på livet, og hvor man hadde sin lokale historiske forening helt fra 1896.

I 1911-12 nevnes tanken om et fylkeslag i Halden-pressen av fru Brita Loupsa Dietz. Den 5. august 1920 inneholder også Sarpen en oppfording om å få dannet en fylkessammenslutning. Det usignerte oppsett skyldes sikkert journalist Bjarne Dietz, som i mai 1923 luftet samme sak også i Nationen. Av andre innlegg som kjennes fra denne tiden, var datert 18. mai 1923 av prost A. Halvorsen i Moss Avis

Den ivrigste forkjemper for saken var Bjarne Dietz, fremgår det av artikkelen. I «Østfold Jul» 1925 finnes en ny appell fra ham. Men han innså sikkert at avisskriverier bare kunne forberede og reise stemningen. Selve stiftelsen av et Østfold Historielag kunne beste skje gjennom en allerede utbygd fylkesforening med beslektede formål.

Han satte seg i forbindelse med Eidsiva Ungdomslag ved pølsemaker Arnt Bergby, og på Eidsivas årsmøte i Kråkstad 14. februar 1926 fremsatte Dietz dette forslaget: «Eidsiva setter sig snarest i forbindelse med institutioner, organisasjoner og privatpersoner som kan tænkes at interessere sig for oprettelse av et historielag for Østfold».

Årsmøtet overdro til styret å behandle saken, fremgår det av artikkelen som konstaterer at Dietz gjennom Eidsiva Ungdomslag kunne innkalle til et møte i Bondeheimen (Matstova) i Sarpsborg, som Bondeungdomslaget der stilte til rådighet.

Det var ikke tilfeldig at nettopp Ingebret Aas ble valgt, et verv han ivaretok fram til han døde 1. juli 1939. Fra første stund etter at han flyttet fra Halden til Sarpsborg i 1899 og åpnet praksis der, avslørte han stor interesse for historie og i særlig grad lokalhistorie. Det var forresten en interesse han tok med seg fra Solør, der han vokste opp.

I Sarpsborg ble han straks involvert i  Borgarsyssel Museumsforening og ble nær umiddelbart valgt til foreningens formann. Et verv han skjøttet med stor entusiasme samtidig som han med glødende interesse ervervet stadig økende kunnskap om Østfolds historie.

I en årrekke og til alle årets tider syklet han, mest alene, rundt i fylket, fotograferte og målte opp gamle bygninger. Samtidig sporet han opp og sørget for verdifulle bidrag til den voksende samlingen ved Borgarsyssel Museum. Hans fotodokumentariske virksomhet resulterte i en stor billedsamling som er sikret for fremtiden i landets nasjonale museum for fotografi – Preus museumssamlinger i Horten.

Men opprettelsen av Østfold Historielag kan ikke tilskrives Aas alene, Bjarne Dietz’ innsats hadde en avgjørende betydning. I Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag, utgitt i desember 1950, bringer en artikkel med tittelen «Østfold Historielag 25 år – de første årene», heter det:

«I begynnelsen av århundret vokste det opp historielag rundt omkring i våre fylker. Omsider hevet det seg røster også i Østfold for å få dannet et lag. En kan si at tanken sprang ut fra Halden, de man har de mest levende minner nærmest inn på livet, og hvor de mest levende historiske minner nærmest inn på livet, og hvor man hadde sin lokale historiske forening, Foreningen Haldens Minder, helt fra 1896. I 1911-12 nevnes tanken om et fylkeslag i Halden-pressen av fru Brita Loupsa Dietz.

Den 5. august 1920 inneholder også Sarpen en oppfordring om å få dannet en fylkessammenslutning. Det usignerte oppsett skyldes sikkert journalist Bjarne Dietz, som i mai 1923 luftet samme sak også i Nationen. Av andre innlegg som kjennes fra denne tiden, var datert 18. mai 1923 av prost A. Halvorsen i Moss Avis. Den ivrigste forkjemper for saken var Bjarne Dietz, fremgår det av artikkelen.

I «Østfold Jul» 1925 finnes en ny appell fra ham. Men han innså sikkert at avisskriverier bare kunne forberede og reise stemningen. Selve stiftelsen av et Østfold Historielag kunne beste skje gjennom en allerede utbygd fylkesforening med beslektede formål.

Han satte seg i forbindelse med Eidsiva Ungdomslag ved pølsemaker Arnt Bergby, og på Eidsivas årsmøte i Kråkstad 14. februar 1926 fremsatte Dietz dette forslaget: Eidsiva setter sig snarest i forbindelse med institutioner, organisasjoner og privatpersoner som kan tænkes at interessere sig for oprettelse av et historielag for Østfold».

I årene under 2. verdenskrig lå virksomheten i laget naturlig nok nede, men ble tatt opp igjen i 1946 med Bjarne Didriksen (1884-1956) som pådriver. Han var i likhet med Aas sterkt interessert i lokalhistorie og ledet laget helt fram til 1953. Didriksen var også den drivende kraft i utgravingen av kirkeruinen i Sarpsborg i 1916, pleie av anlegget på Tuneskipets funnsted i Rolvsøy og bevaringen av Roald Amundsens fødested i Borge.

Arnt Bergby født i Varteig i 1883 var også sterkt engasjert i opprettelsen av Østfold Historielag og la til rette for dette, mens han ledet Bondeungdomslaget (BUL) i Sarpsborg og Eidsiva fylkeslag av Norges Bondeungdomslag. Selv om han i tidlig alder forlot hjembygda til fordel for Sarpsborg, glemte han aldri Varteig, i mange år var han primus motor for den årlige bygdedagen der og ledet Bygdemuseet inntil han døde i 1956.

I flere år på 1960-tallet tok fylkeskonservator Johs. Sivesind (1921-2001) et særlig ansvar for Østfold Historielag og lot kontoret besørge administrasjonen av laget. I 1963-65-utgaven av «Østfoldarv, årbok for museer og historielag i Østfold» kan vi lese at administrasjonen «i siste halvår har den krevd en stor del av assistentens tid. Den da også blitt meget velordnet og helt à jour».

Truls Nygaard (1920-1993) var født i Sarpsborg. Krigen ødela planene om å ta artium, og han begynte som møbelsnekker i Mysen. Men han fant åpenbart raskt ut at hugen stod til journalistikken og tiltrådte som lokalredaktør i Folkets Røst i Askim (1949-1955), deretter skiftet han avis til Indre Smaalenenes Avis i Mysen, inntil han i 1969 begynte som arkivar ved Borgar museum og samtidig tok på seg oppgaven som redaksjonssekretær for Østfold Historielags publikasjoner. 

I 1981 tok Nygaard initiativet til Østfold Historielags lokalhistoriske tidsskrift WiwaR som han i flere år redigerte i tillegg til å forfatte en lang rekke artikler og tegninger.

  • Ingebret Aas  Østfold Historielags første formann

(født 1875 i Solør, død 1. juli 1939 i Sarpsborg) var Østfold Historielags første formann født i Solør, et verv han hadde i hele 13 år fram til krigsutbruddet i 1939. Aas kom rett etter han ble konfirmert til Østfold og Halden, der hans onkel og hans bror arbeidet som tannleger. Han tok eksamen som tannlege og arbeidet hos broren inntil han i 1899 bosatte seg i Sarpsborg og åpnet praksis der. Umiddelbart ble han valgt til formann for Borgarsyssel museumsforening, samtidig som han med stor interesse pleiet sine brede historiske interesser og med stadig økende kunnskap om Østfolds historie.

I en årrekke og til alle årets tider  reiste han rundt i fylket, mest alene og på sykkel, fotograferte og målte opp gamle bygninger. Samtidig sporet han opp og sørget for verdifulle lokalhistoriske bidrag til den voksende samlingen ved Borgarsyssel Museum.  Han fotograferte også en lang rekke gamle bygninger i hjemfylket Hedmark.

Hans fotodokumentariske virksomhet resulterte i en stor billedsamling som er sikret for fremtiden i landets nasjonale museum for for fotografi, Preus Museumsamlinger i Horten. Aas  var en allsidig person, viste tidlig også kunstneriske evner og  fikk også med basis i sitt tannlege-yrke tid til å forfatte en bok om tidligere tiders plantemidler som datiden mente kunne kurere  dårlig ånde, løse tenner og ikke minst tannverk.

Ingebret Aas var hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

  • Bjarne Didriksen – fikk Østfold Historielag igang etter krigen

født i Oslo 1884 og død i Sarpsborg 1956 var den drivende kraft bak rekonstruksjonen av Østfold Historielag etter krigen i 1946, utgravingen av kirkeruinen i Sarpsborg i 1916, den første spire til Borgarsyssel Museum, anlegget på Tuneskipets funnsted i Rolvsøy og bevaringen av Roald Amundsens fødested i Borge. Didriksen var  lagets formann i årene 1946-1953.

Arnt Bergby – pådriveren til Østfold Historielag ble født på gården Bergby i Varteig i 1883 og døde i 1956. Han ledet i mange år  Eidsiva fylkeslag av Norges Bondeungdomslag og Bondeungdomslaget (BUL) i Sarpsborg og det var i dette forum at Bergby ivret sterkt for opprettelsen av et Østfold Historielag ( Østfoldarv 1956-57). Selv om han i tidlig alder forlot hjembygda til fordel for Sarpsborg, glemte han den aldri. I mange år var han primus motor for den årlige bygdedagen der og ledet Bygdemuseet til han døde.

BUL Sarpsborg eier huset Matstova med tilhørende tomt ved Sarpsborg torg. Navnet Matstova kommer av at det har vært kafédrift i ulike former fra huset ble kjøpt av BUL Sarpsborg i 1916 og helt fram til 1975. I dag leies lokalene i første etasje ut til bingo.

BUL Sarpsborg har Matstova som det naturlige samlingspunktet for laget. Eiendommen har en grunnflate på 200 kvadratmeter, og er godt vedlikeholdt etter betydelig oppussing gjennom 1980-tallet.I andre og tredje etasje har vi velutstyrt kjøkken, garderobe, dansesal og sofagruppe, samt kontor og møterom. I kjelleren har laget snekkerverksted og vevstue. Lagsmøter, danseøvinger og mindre fester blir holdt på Matstova.

  • Johs. Sivesind

I flere år på 1960-tallet ble administrasjonen av Østfold Historielag besørget av fylkeskonservatorens kontor.  I Østfoldarv 1963-65,  Årbok for museer og historielag i Østfold,side 213, kan vi i fylkeskonservatorens årsberetning  lese «I siste halvår har den krevd en stor del av assistentens tid. Den er da også blitt meget velordnet og helt à jour.» I denne og andre utgaver av  årboka og gjengis årsberetninger fra mange av historielagene i Østfold, men av ukjente grunner så godt som aldri fra Østfold Historielag.

  • Truls Nygaard

var født i Sarpsborg i 1920 og døde 73 år gammel i 1993. Krigen ødela planene om å ta artium  i stedet begynte han som møbelsnekker i Mysen, fant åpenbart raskt ut at hugen stod til journalistikken og tiltrådte som lokalredaktør i Folkets Røst i 1949-54 i Askim.

Etter en kort visitt i Vestfold Arbeiderblad kom Nygaard i 1954 til Indre Smaalenenes Avis der han ble fram til 1969 da han begynte på Borgarsyssel museum. Der ble han ble tilsatt som arkivar, delvis knyttet til Østfold Historielag som redaksjonssekretær for lagets publikasjoner ogr senere som leder for  Østfold Fylkes billedarkiv.

I 1981 tok han initiativet til lagets lokalhistoriske tidsskrift WiwaR som han i flere år redigerte og fylte med egne, velskrevne artikler. Ved siden av sin pressefaglige bakgrunn og brede journalistiske erfaring, var Nygaard overraskende nok også autodidakt heraldiker og utarbeidet kommunevåpen for flere av fylkets kommuner.

Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag, utgitt i desember 1950, bringer en artikkel med tittelen «Østfold Historielag 25 år – de første årene», heter det:

«I begynnelsen av århundret vokste det opp historielag rundt omkring i våre fylker. Omsider hevet det seg røster også i Østfold for å få dannet et lag. En kan si at tanken sprang utfra Halden, de man har de mest levende minner nærmest inn på livet, og hvor de mest levende historiske minner nærmest inn på livet, og hvor man hadde sin lokale historiske forening helt fra 1896.

I 1911-12 nevnes tanken om et fylkeslag i Halden-pressen av fru Brita Loupsa Dietz. Den 5. august 1920 inneholder også Sarpen en oppfording om å få dannet en fylkessammenslutning. Det usignerte oppsett skyldes sikkert journalist Bjarne Dietz, som i mai 1923 luftet samme sak også i Nationen. Av andre innlegg som kjennes fra denne tiden, var datert 18. mai 1923 av prost A. Halvorsen i Moss Avis

Den ivrigste forkjemper for saken var Bjarne Dietz, fremgår det av artikkelen. I «Østfold Jul» 1925 finnes en ny appell fra ham. Men han innså sikkert at avisskriverier bare kunne forberede og reise stemningen. Selve stiftelsen av et Østfold Historielag kunne beste skje gjennom en allerede utbygd fylkesforening med beslektede formål.

Han satte seg i forbindelse med Eidsiva Ungdomslag ved pølsemaker Arnt Bergby, og på Eidsivas årsmøte i Kråkstad 14. februar 1926 fremsatte Dietz dette forslaget: Eidsiva setter sig snarest i forbindelse med institutioner, organisasjoner og privatpersoner som kan tænkes at interessere sig for oprettelse av et historielag for Østfold».

Årsmøtet overdro til styret å behandle saken, fremgår det av artikkelen som konstaterer at  Dietz gjennom Eidsiva Ungdomslag kunne innkalle til et møte i Bondeheimen (Matstova) i Sarpsborg, som Bondeungdomslaget der stilte til rådighet.

Søndag 7. mars 1926 om ettermiddagen møtte 18 interesserte menn og vedtok enstemmig å stifte Østfold Historielag, noe som resulterte konstituerende generalforsamling i søndag 25. april 1926, der ca. 15 interesserte møtte.  Tannlege Ingebret Aas ble der valgt til lagets første formann, journalist Bjarne Dietz til sekretær og som styremedlemmer skolebestyrerne Funderud, Thomassen og Schie.

Selv om stiftelsen av laget gikk raskt og smertefritt, visste det seg langt vanskelige å få gjennomført de arbeidsoppgaver man stod foran. Styret mente at den viktigste oppgaven og som det hastet mest med var å «samle den levende tradisjon, sagn, eventyr, tru og skikk.» Lagets sekretær sørget for at en stor samling folkeminner samlet av fabrikkarbeider Johan Kristiansen i Halden ble stilt til rådighet for Norsk Folkeminnesamling.

Et spørsmål som stadig ble reist var utgivelsen av et tidsskrift, men man ville først skaffe flere medlemmer. Tanken om julehefte ble også drøftet, men på et styremøte 14. juli 1926 syntes man at «tiden var for langt fremskrevet».  Like fullt utgivelsen av et tidsskrift eller et årsskrift ble stadig fremholdt, særlig av Aas og Dietz, men man mente medlemstallet var for lavt og enda fjernere ble tanken på å utgi et tidsskrift etterhvert som de økonomiske forholdene i landet generelt sett ble dårligere.

Like fullt som en slags erstatning for et eget tidsskrift kjøpte man inn eksemplarer av Reichborn-Kjenneruds ‘Den gamle urtegård’ og ‘Folkemedicin i Østfold’ som ble utdelt til samtlige medlemmer. Dessuten lot laget utgi Lars Smebys samling av «Folkeminner fra Østfold».

Sarpen utgav et særtrykk av Ingebret Aas’ «Sarpsborg Kirkers jordegods i Middelalderen» og Sarpsborg gamle bymarker Borgar gerdi og Borgar eng». Det var det siste livstegn fra laget «først under krigen 1940-45 begynte interessen å våkne igjen, og 10.november(1945/1946 ?) gjenoppstod Østfold Historielag.»

Nå ventet man ikke på flere medlemmer, før lagets tidsskrift skulle realiseres. Det var tidsskriftet som skulle skaffe medlemmene, heter det i fremstillingen.  Men tidsskriftet var avhengig av annonser, og det skulle vise seg vanskelig å fremskaffe.

«Således kan  det nevnes at vi før jul 1950 sendte en henvendelse om annonsetegning til  456 bedrifter i Østfold. Det kom 4 svar. Men slike erfaringer kan en bedre bedømme pionerene i Østfold Historielag.»

Av årsberetningen for 1950 fremgår at laget fra generaldirektør Arne Meidell en gave fra A/S Borregaard på kroner 2500,- til fullførelse av anlegget på Tuneskipets funnsted. Fra konsul H.B. Peterson i Moss mottok laget en sjekk pålydende kr. 1000,-.  Det var beløp som i dagens kroneverdi tilsvarer henholdsvis ca 47000  kroner og  19000 kroner! Gavene avsted som rimelig er stor takk fra historielaget.

En annen oppgave man anså for presserende var å få oppmerket Tuneskipets funnsted.

Lokallag medlemmer allerede på 1950-tallet

For mer enn 60 siden hadde Østfold Historielag tilslutning fra lokale historielag. Det kan være overraskende for de av oss som har trodd at Østfold Historielag langt senere opptok lokale historielag som medlemmer.

I Østfold Historielags årsberetning for driftsåret 24. september 1949 til 16.september 1950, gjengitt i «Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag, 1950, side 94, heter det bl.a. «Laget har hatt jevn tilgang på nye medlemmer, og styret har planlagt en aksjon for å skaffe flere. At arbeidet med medlemsverving virkelig kan bære frukter viser fremgangen i Askim hvor lagets tillitsmann har gjort en utmerket innsats. Laget har nå som medlemmer 43 lokallag, institusjoner o.s.v. og 217 enkeltpersoner.» Av tilgjengelige kilder fremgår det ikke om lokallagenes medlemmer dermed også ble oppfattet som medlemmer av Østfold Historielag, men de facto ble de det jo indirekte.

Det var først på Østfold Historielags årsmøte i 1983 at formålsparagrafen i lagets vedtekter ble endret slik at lokallagenes medlemmer implisitt er å betrakte også som medlemmer av Østfold Historielag.

Lagets ledere

1. Ingebret Aas, Sarpsborg 1926-1939

2. Bjarne Didriksen, Sarpsborg 1946-1953

3. Haakon A. Veel, Fredrikstad 1953-1955

4. Vidar Parmer, Halden 1955-1960

5. Otto Hjersing, Moss 1960-1962

6. Knut Weel Engebretsen, Kråkerøy 1963-1964, 1964-1968

7. Jacob Modalsli, Moss 1968-1974

8. Ivar Filtvedt, Rakkestad 1974-1978

9. Bjørn Enger, Borge 1978-1982

10. Ola L. Pedersen, Tune 1982-1984

11. Mari Haukvik, Rømskog 1984-1986

12. Nils Aanonsen, Aremark 1986-1987

13. Wiktor Tvete, Onsøy 1987-1988

14. Svein Skahjem, Fredrikstad 1988-1988

15. Ketil B. Johansen, Rygge 1989-1991

16. Svein Skahjem, Fredrikstad 1991-1992

17. Arne O. Moberg, Trøgstad 1992-1994

18. Gerd Fagerhøi, Halden 1994-1995

19. Odd Marthinsen, Borge 1995-1999

20 Marit Egeberg Krog, Marker 1999-2010

21. Kjell Ludvigsen, Skiptvet 2010-2011

22. Reidar S. Kjølberg, Borge 2011-2012

23. Thorbjørn Koch, Askim 2012 –

Lagets æresmedlemmer

Bjarne Didriksen; Sarpsborg, 1953

H.B. Peterson, Moss, 1953

Jørgen Dahl, Eidsberg, 1954

Tron Daldorff, Halden, 1986

Lauritz Opstad, Tune (Oslo), 1986

Erling Johansen, Kråkerøy, 1986

Johannes Sivesind, Halden, 2001

Henry N. Nilsen, Tune, 2001

Henry Rogstad, Spydeberg, 2001

Ivar Filtvedt, Rakkestad, 2001

Nils Hetmann, Fredrikstad, 2001

Sven G. Eliassen, Halden, 2006

Kjell D. Karlsen, Spydeberg, 2010

Marit Egeberg Krog, 2015

–Thorbjørn Koch